|
so:text
|
En morgen ved ellevetiden lå han i gresset under noen tilfeldige trær. Det undret ham at han skulle ha det så vondt. Hans verdenbilde var fullstendig blottet for slike kristne begreper som frelse og nåde, ja, det omfattet ikke engang slike ideer som frihet og tilgivelse, men hadde snarere noe mekanisk og nådeløst ved seg. Han mente når de vesentligste forutsetninger var til stede, og de nødvendige parametere for interaksjon var opprettet i form av et kontaktnett, så utviklet tingene seg innenfor et desillusjonert og tomt rom; alt er forutbestemt og uavvendelig. Alt skjer fordi det må skje og annerledes kan det ikke være. (no) |
