|
so:text
|
Deres spørsmål herr forhørsdommer om hvorvidt jeg er dekorasjonsmaler – det vil se De spurte slett ikke, men sa meg det rett opp i ansiktet – er betegnende for hele den måten prosessen mot meg blir ført på. De kan innvende at det jo overhodet ikke er noen prosess, og det har De meget rett i, for det er jo bare en prosess så lenge jeg anerkjenner den som sådan. Men jeg anerkjenner den altså nå for øyeblikket, av medlidenhet så å si. Man kan ikke forholde seg annet enn medfølende til den, hvis man i det hele tatt vil ense den. Jeg sier ikke at det er en sjusket og liderlig prosess, men jeg vil gjerne ha tilbudt Dem denne betegnelsen for Deres selverkjennelses skyld. (no) |
